Studie- og skrivetips
Her kan du lese litt tips som vi har samlet fra medstudenter, professorer og fra egen erfaring.
Vi vil at dette blir kortfattet. Vi har merket at enkelte bøker om studieteknikk og skriving er tykkere enn pensumverkene, noe som kan fortone seg vel voldsomt og unødvendig. Vi ønsker å gjøre det litt lettere for deg, for man trenger mest bare noen stikkord som hjelp på veien for å finne ens egen personlige stil.
Første tips ut er å lese gjennom aktuelt stoff før du møter på forelesning for å få maksimalt utbytte av forelesningen. Repetisjon etter forelesningen er også et godt tips for å virkelig forstå pensumet. Ikke les mekanisk og passivt, men vektlegg forståelse og egen rekonstruksjon av hovedtrekkene i stoffet. Gjør alltid kortfattede notater. Tenk enkelt og helhetlig i stedet for å kjøre deg fast i detaljer. Det finnes ingen teknikk som passer alle. Viktigst er nysgjerrighet på stoffet som må leses flere ganger på kryss og tvers samtidig som man relaterer aktivt. Også under forelesninger bør man anstrenge seg maksimalt for å hente ut essensen i stedet for bare å notere mest mulig. Bruk hjelpemidler, som notater, flittig også under løsning av øvingsoppgaver ("åpen bok-eksamen" er en effektiv måte å lære på). Jobbing i små grupper/kollokvier på tre til fem studenter kan være utbytterikt hvis samarbeidet er sinnrikt organisert, samt at alle møter forberedt og tar ansvar.
Tradisjonelt har perspektivet på kunnskap og læring vært noe enkelt og snevert, spesielt i skoleverket. Teoretiske studier har ofte vært overveiende basert på pugging og gjengivelse av faktakunnskap på en nærmest dressuraktig måte. Etter hvert har man imidlertid med god grunn spurt seg hva som er hensikten med å gå rundt som levende leksikon, og endatil kanskje pugge noe man ikke forstår. Hovedvekten i examen philosophicum hviler snarere på forståelse/ferdigheter som er langt mer utfordrende og dessuten krevende med henblikk på innsats, men samtidig forhåpentligvis også mer interessant og nyttig/meningsfylt. Like lite som man lærer å svømme av å lese en bok om temaet, klarer man å drøfte et problem i pensum uten trening i form av veksling mellom teoretisk tilegnelse og anvendelse av stoffet. Når du løser eksamensoppgaver selvstendig på en slik måte at du forstår prosessen og helheten, er kunnskapene og ferdighetene tilfredsstillende. Forståelse/ferdigheter "sitter i kroppen" og er altså delvis noe annet og mer krevende enn rent teoretisk kunnskap. Holdninger er et annet aspekt ved læring. Holdninger er ikke enkle å teste på eksamen, men de kan alltid i en eller annen form skinne igjennom. Foreleseren må selvfølgelig ikke påvirke studenten med politiske holdninger, men kan bidra til positive holdninger som interesse, vilje til å lytte, respekt for andres synspunkter, ydmykhet, selvstendighet, ærlighet og ansvarsfølelse.
Språkbevissthet er alfa og omega for oppegående skriving. Språkbevisstheten utvikles og foredles særlig ved å få konkret tilbakemelding på noe man selv har skrevet. Den kan i mindre grad tilegnes passivt ved å lese andres tekster eller teorier om den gode teksten. Det å skrive godt er en kompleks ferdighet som involverer både medfødte og tillærte komponenter. Tenk på hvem du skriver for, vær ryddig/strukturert, klar, passelig kortfattet, konkret, eksemplifiserende, forklarende, drøftende, begrunnende og la det komme klart frem hva som er dine egne tanker og hva du har hentet fra andre kilder. Vær poengtert og unngå utenomsnakk. Skriv bare det du forstår selv, og ikke prøv å gjengi halvfordøyd puggestoff på en unaturlig måte for deg.
La besvarelsen få en naturlig progresjon (fremadskriden) og struktur. Begynn med et omriss av sentrale personer eller temaer som plasseres med henblikk på sted, tid og sentrale stikkord for øvrig (fagterminologi/fremmedord defineres/forklares). Deretter sammenlignes (likheter og forskjeller) og/eller problematiseres for eller i mot alt etter oppgavens tema og ordlyd. Det hele avsluttes gjerne med en konklusjon.
Unngå veldig subjektivt preg på det du skriver (i stedet for "jeg mener" kan du for eksempel mer upersonlig/objektivt/nøytralt skrive "det antas"). Bruk bare fremmedord du mestrer (vet betydningen av) og unngå sjargong, mye forkortelser eller utropstegn. Begrunn påstandene dine og baser deg hele tiden mest på pensum slik at du ikke svarer slik hvem som helst uten faglig bakgrunn kunne prestert. Vær ærlig og kritisk. Skriv pent, ryddig og luftig. Det akademiske essayet ligger mellom et personlig essay og et vitenskapelig essay. Det bør ha en innledning, en midtdel og en avslutning. Essays kan være argumentative, karakteriserende eller begrepsavklarende. Skriv klart og poengtert/saksorientert. Eksempel på struktur i et argumentativt essay: 1) Hvorfor er temaet viktig/interessant? 2) Påstand/hypotese. 3) Argumenter for. 4) Argumenter mot. 5) Gjendriving av motargumenter. 6) Konkludere med en mer nyansert påstand og si hvordan den bidrar til eller forholder seg til det aktuelle tema. 7) Kildehenvisninger slik at det klart fremgår hvilke som er dine egne argumenter og hvilke som er andres.
Eksamen i ex.phil. for selvstudiumsstudentene er på fire klokketimer og består av fire små essayoppgaver fordelt på to bolker (hvorav en må besvares i hver bolk). Seminarstudentene må skrive en lengre individuell semesteroppgave (et essay som hjemmeoppgave under tidvis veiledning) og har i tillegg en såkalt "skoleprøve" (to timers felleseksamen) med kanskje 80 spørsmål av typen "multiple choice". Slike avkrysningsoppgaver har tre eller flere svaralternativer for hvert spørsmål (du trenger ikke å svare riktig på alle, men gjett selvfølgelig på dem du ikke kan da man i hvert fall inntil nå kun har fått null poeng for feil svar). Eksamenene er ganske krevende, men vanligvis ikke noe problem for en middels begavet student som har jobbet passelig samvittighetsfullt gjennom semesteret.
Selvstudiumsstudentene bør hurtig lese gjennom alternativene for essayoppgavene og deretter ganske raskt velge en i hver del som umiddelbart disponeres. Forviss deg tidlig om at du klarer ståkarakter på de valgte oppgavene, for det kan være skjebnesvangert å bytte over til andre alternativer etter en stund. Jo raskere du får ned noen punkter på papiret, desto tidligere får du assosiasjoner til flere relevante momenter. Straks en nyansert disposisjon for hver av oppgavene er klar, fører du svarene rett inn. Kladding er det ikke tid til, og utallige er de studenter som har strøket fordi de kladdet seg bort eller gjorde en annen nybegynnerfeil i form av å bruke for lang tid på en av oppgavene. Jobb meget intenst den første timen, slik at du får disponert begge oppgavene og forvisset deg om at du vil stå på dem. Det er godt for ikke minst psyken. Fire timer er egentlig god nok tid hvis man er forberedt og jobber hensiktsmessig, men energien minsker jevnt og trutt. Når du føler deg reddet (har kontrollen) etter rundt en time, kan du unne deg privilegier som frisk luft, mat, drikke og toalettbesøk.
Under evalueringen (sensuren/vurderingen) av eksamensbesvarelsen legges det vekt på flere sider/aspekter som inngår i en samlet og helhetlig dom før karaktersetting. Grovt sett kan man dele inn i de fire kategoriene relevans, faktakunnskap, ferdighet/forståelse og fremstilling/helhet. Man må svare på hva det spørres om; det hjelper ikke bevisst eller ubevisst å skrive om noe irrelevant som du kan godt. En del tørre fakta må være inne. Imidlertid legges det mest vekt på at man har forstått hva saker og ting dreier seg om, og at man kan sette ting i perspektiv, sammenligne og drøfte, plukke fra hverandre (analysere) og sammenstille (syntetisere), samt bruke faktakunnskap aktivt til å løse problemer i oppgavene. Husk begrunnelser av svarene. Vis hvordan og forklar hvorfor. I likhet med en matrett er det viktig ikke bare hva som er ingrediensene, men også hvordan de er anordnet. Fakta og resonnementer hulter til bulter med masse overstrykninger og gjentakelser presentert med nesten uleselig håndskrift, øker ikke velviljen hos en stakkars sensor. Sørg for orden og struktur, en tråd. Karakteren A står for fremragende og gis bare til rundt en av ti studenter. B er også meget godt, og C absolutt oppegående. F er stryk.